TIDER KOMMER, TIDER GÅR

Når kalenderen viser mai, er det ingen tvil om at våren er i full anmarsj. Endelig er tiden inne for å ta 
frem lave sko og lette jakker, og ikke minst bruke klær med farger. Det gjør noe med oss dette lyset. 

For meg består mye av våren av planlegging for arrangementer som 17. mai og Miljøuka. Her er det mange som fortjener varme tanker og takk for den innsatsen de legger ned for å lage bra dager i Spydeberg. 


Jeg håper dere finleser programmet og møter opp på de ulike arrangementene. Her går friluftsliv, musikk, lokalhistorie og trim hånd i hånd. Jeg gleder meg. 

Akkurat i disse tider er det en sak som ligger meg spesielt på hjertet. 
Hvordan kan vi redde korpset, ikke bare til alles glede på 17. mai, men som en veldig fin fritidsaktivitet? En tur innom korpsøvelsen her en torsdag hvor det var seks spillende musikanter brakte frem minner fra mine seks viktige oppvekstår i korps. Den gangen var vi 85 musikanter. 
Stoltheten over å ha fått et helt skinnende nytt klokkespill (som 
jeg avgjort kunne ha øvd mer på). 
Den flotte uniformen vi ikledde oss på 17. mai, og hvordan vi den dagen ble tatt vare på som hedersgjester. Det er gode minner. Dessuten var gutta i trommerekka ganske sjarmerende. 

 

Korpsturene, som gjerne var lenger enn de turene vår familie pleide å reise på. Korpsstevnene der vi ble kjent med andre musikanter. 
Jeg hørte aldri de voksne snakke om hvor mye det kostet å drive korpset, og jeg hørte aldri noe snakk om at her måtte det jobbes mye dugnad. 

Spydeberg skolekorps har hatt storhetstider, men også noen bølgedaler. I dag er det ikke tvil om at korpset sliter. Korpset teller nå seks musikanter og syv drillere, så hvordan kan korpset reddes, ikke bare til alles glede på 17. mai, men som en veldig fin fritidsaktivitet?

Jeg sitter ikke med noen fasit, men jeg kjenner at jeg har et genuint engasjement for at vi i fellesskap skal få Spydeberg skolekorps opp å stå. Julegateåpninger, 17. mai, anleggs-åpninger og andre arrangementer.     

Det blir ikke samme stas uten korps. Jeg vil faktisk dra det så langt som å si at korpset er et viktig symbol for lokalsamfunnet vårt. Mitt ønske for denne høsten er derfor at det står lange køer av aspiranter klare til når korpset starter opp. Til dere som har lagt «hornet» på hylla er oppfordringen min den at dere må ta det fram igjen. I korpset er det plass til gamle og nye musikere. 

Til slutt vil jeg benytte anledningen  til å ønske dere all en fin mai måned. Takk for godt samarbeid, og takk til alle som bidrar til å gjøre Spydeberg til det Spydeberg er.

 

Takk til alle som lager bra dager i Spydeberg. 
 

 

For meg består mye av våren av planlegging for arrangementer som 17. mai og Miljøuka. Her er det mange som fortjener varme tanker og takk for den innsatsen de legger ned for å lage bra dager i Spydeberg. 


Jeg håper dere finleser programmet og møter opp på de ulike arrangementene. Her går friluftsliv, musikk, lokalhistorie og trim hånd i hånd. Jeg gleder meg. 

Akkurat i disse tider er det en sak som ligger meg spesielt på hjertet. 
Hvordan kan vi redde korpset, ikke bare til alles glede på 17. mai, men som en veldig fin fritidsaktivitet? En tur innom korpsøvelsen her en torsdag hvor det var seks spillende musikanter brakte frem minner fra mine seks viktige oppvekstår i korps. Den gangen var vi 85 musikanter. 
Stoltheten over å ha fått et helt skinnende nytt klokkespill (som 
jeg avgjort kunne ha øvd mer på). 
Den flotte uniformen vi ikledde oss på 17. mai, og hvordan vi den dagen ble tatt vare på som hedersgjester. Det er gode minner. Dessuten var gutta i trommerekka ganske sjarmerende. 

 

Korpsturene, som gjerne var lenger enn de turene vår familie pleide å reise på. Korpsstevnene der vi ble kjent med andre musikanter. 
Jeg hørte aldri de voksne snakke om hvor mye det kostet å drive korpset, og jeg hørte aldri noe snakk om at her måtte det jobbes mye dugnad. 

Spydeberg skolekorps har hatt storhetstider, men også noen bølgedaler. I dag er det ikke tvil om at korpset sliter. Korpset teller nå seks musikanter og syv drillere, så hvordan kan korpset reddes, ikke bare til alles glede på 17. mai, men som en veldig fin fritidsaktivitet?

Jeg sitter ikke med noen fasit, men jeg kjenner at jeg har et genuint engasjement for at vi i fellesskap skal få Spydeberg skolekorps opp å stå. Julegateåpninger, 17. mai, anleggs-åpninger og andre arrangementer.     

Det blir ikke samme stas uten korps. Jeg vil faktisk dra det så langt som å si at korpset er et viktig symbol for lokalsamfunnet vårt. Mitt ønske for denne høsten er derfor at det står lange køer av aspiranter klare til når korpset starter opp. Til dere som har lagt «hornet» på hylla er oppfordringen min den at dere må ta det fram igjen. I korpset er det plass til gamle og nye musikere. 

Til slutt vil jeg benytte anledningen  til å ønske dere all en fin mai måned. Takk for godt samarbeid, og takk til alle som bidrar til å gjøre Spydeberg til det Spydeberg er.

 

Takk til alle som lager bra dager i Spydeberg. 

Kultursjef i Spydeberg kommune, Grete Skjelbred.

Attentus Eiendom
TTdesign0-5.jpg
Martiniussen Bilservice.png